Hvem handler julen om?

Et  spørsmål vi ofte spør oss selv nå i juletiden er hva julen egentlig handler om. Vi har mange forestillinger om hvordan julen og juletiden skal være. Familie, god mat, gaver, julestemning, levende lys og snø. Dette er forestillinger mange har om en god jul. Som kristne svarer vi ofte at julen handler om at Jesus ble født, og det er helt riktig, men jeg har lyst å vende litt på spørsmålet og heller spørre: Hvem handler egentlig julen om?

For mange er førjulstiden svært travel. Det er den i alle fall for meg. Det er alltid så mange ting som skulle vert gjort og mange av dem blir ikke gjort i det hele tatt. Jeg finner ofte meg selv i å stresse alt for masse med alt mulig, og når jeg ikke får gjort noe fornuftig tenker jeg på alt jeg egentlig burde brukt tiden min til. Resultatet blir at jeg får gjort veldig lite, fordi jeg blir så sliten av alt stresset at jeg blir sittende framfor pc’en eller andre steder å tenke på alt jeg ikke får gjort, og at jeg virkelig burde utnyttet fritiden min bedre. Noe jeg merker er at det blir vanskelig å virkelig slappe av, og jo mer sliten jeg blir jo mindre blir gjort og mindre årker jeg å være med på. Det er lite som gjør meg mer rastløs enn nettopp dette. Jeg kommer til et punkt der jeg merker at noe er galt. Jeg ønsker ikke å leve livet mitt på denne måten. Jeg nekter å bruke (jule)tiden min på å hele tiden plage meg selv med alt jege ikke har fått gjort. Jeg innser igjen og igjen at jeg har helt feil fokus, helt feil prioritering, i forhold til hvordan jeg ønsker livet skal være.

For å trekke fram juletiden som et klassisk eksempel, så har jeg som sagt veldig lett for å stresse masse med alt som skal gjøres i førjulstiden. For ikke å snakke om alt annet som skjer og som man vil være med på. Jeg vet hvordan jeg vil julen skal være samtidig som jeg vet at den egentlig handler om at Gud ble mennekse for at han igjen kunne ha felleskap med oss. Jeg kan ofte gå med den instillingen at jeg er overbevist om at det er Gud alt handler om, at det er han som har førsteplassen i livet mitt. Desverre er dette veldig lett å mene teoretisk uten at det har noen praktisk innvirkning. Som sagt kan jeg innbille meg selv at alt er topp, men samtidig kjenne at det er noe som ikke stemmer, noe er galt. Hvor lett er det ikke å si at Gud har førsteplass, så lenge han er på førsteplass på våre premisser.

Det jeg i alle fall merker er at jeg har det fint med Gud og jeg vet at han er med meg i alt jeg gjør, men så lenge det er  mine forestillinger om hvordan julen skal være jeg lever utifra, er Gud bare med som passasjer i livet mitt mens han venter på at jeg skal spørre han hva julen egentlig handler om, hvem julen egentlig handler om og hvem livet egentlig handler om. Det er så lett å definere Gud utfra hvordan vi tenker alt skal være. Men alt jeg erfarer er at jeg ofte bare kaver etter tomhet. Jeg lengter etter en innbilt julestemning og prøver selv å lage julen og leve livet utifra min oppfatning av Gud’s vilje.

Jeg innser plutselig hva jeg egentlig driver med. Jeg avslører mine egne løgner. Øynene mine er ikke festet på Jesus i det kristenlivet jeg prøver å leve. Det er ikke Jesus, men tradisjonene rundt Jesus som julen handler om. Jeg synker. Herre, redd meg!

Hvor herlig det kan være å stoppe opp litt, og spørre Gud hva han tenker. Å legge vekk alt man er så opptatt av for å bruke litt tid med han som julen egentlig handler om. At det ikke bare blir jeg som stresser i vei med å jobbe for Gud og gjøre det jeg tror han vil at jeg skal gjøre, men at jeg kan søke han, roe ned og kjenne at jeg virkelig er Guds barn, dyrebar og elsket. At min første prioritet kan være å leve i felleskap med Gud, som hans sønn, og ut fra dette felleskapet leve livet ut ifra hans vilje for meg. At juletiden virkelig kan handle om Gud, ikke om tradisjonene rundt, ikke i alt det stresset og kavet jeg har så lett for å lage. Juletradisjonene kan godt være der, men det er ikke de julen egentlig handler om. Jeg mener ikke det er galt å få gjort masse nyttig i julen, så lenge det ikke blir det viktigste. Det er kjempebra å ha planer og mål i livet, så lenge disse ikke går over å prioritere felleskapet med Gud. Jeg ber om at dettte ikke bare må bli i det teoretiske, men at det kan gjenspeile seg i livet jeg lever. Så julen ikke bare skal handle om mine forventninger, men at jeg kan nyte hvert øyeblikk idet Jesus er hvem alt handler om. Det krever at jeg tar et valg, at jeg velger å prioritere han, selv om jeg  kan føle at det er hundre andre ting jeg kanskje burde gjort. Kanskje du kjenner deg igjen? I så er det virkelig verdt det å slippe litt løs på styringen.

Løgner avslørt: Tilgivelse

Løgn:

Gjennom å nekte å tilgi  får du makt over de som har såret deg, som du da kan staffe eller manipulere til å “gjøre det godt igjen”.

Sannheten:

Ved å ikke tilgi vil du selv bli fanget i båndene av din utilgivelse. Du blir bitter, sur, lei, hateful og deprimert og vil ikke kunne bryte ut av dette før du velger å tilgi. Bare du har nøklene til dine egne lenker. Men du er nødt til selv å løse deg selv, ved å forløse dem som har såret deg. Det er ikke noe de fortjener, men en gratis gave du gir dem. Du binder ikke dem, men deg selv, når du nekter å tilgi.

Hvorfor?

Har du tenkt på hva man egentlig ber i fadervår? Forlat oss vår synd, som vi også forlater våre syndere. Jesus sa faktisk at om ikke tilgir våre syndere, skal heller ikke Gud tilgi oss våre synder. Interessant lesing er Matteus 18:21-35. Jeg har også taler om emnet, så det er bare å spørre ;)

Nåde

Vi kristne har vel alle hørt at vi er frelst av nåde, og jeg håper alle vet hva dette innebærer. Jeg kommer nemlig ikke til å skrive om dette i dag. Det jeg vil fokusere på, er følgene av dette budskapet. Hvis vi er frelst av nåde ved tro, vil det da si at vi kan leve akkurat slik vi vil?

Paulus skiver i romerbrevet 2:8-9:

“For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.”

Guds Ord sier klart at det er ingenting vi skal gjøre for å bli frelst, fordi det er en gave fra Gud. Hva er da forskjellen på en kristen og en ikke-kristen? Er den eneste forskjellen at en kristen tror på Gud og at han vil komme til himmelen en dag, men ellers kan han leve akkurat slik han vil? Dette er noe av hovedkritikken som kommer mot oss kristne, og jeg må si at jeg godt forstår at dette frustrerer og forvirrer mennesker. Det virker jo ikke logisk at om Adolf Hitler bare trodde på Gud så ville han komme til himmelen, mens Mahatma Gandhi vil bli dømt til helvete.

Det første jeg vil belyse er hva det vil si å tro. Mange tenker at å tro på Gud er det samme som å erkjenne at Han eksisterer. Problemet her er at selv Djevelen og de onde maktene vet og erkjenner at Gud eksisterer. Det ordet tro faktisk betyr er, å ha tilitt til eller å stole fullt på. Når det gjelder Gud bruker vi ofte bilde på at vi legger ned våre liv i hans hender og overgir oss til han. Nå begynner det å bli skummelt å være kristen tenker mange. Vi vil ofte ikke overgi oss til Guds vilje fordi vi tror at da kommer Gud til å legge på oss masse lover og regler vi må følge og vi kan ikke lenger bestemme hva vi skal gjøre med livet. Mange tenker at Gud sikkert kommer til å sende dem som misjonærer ned til Afrika, og det vil de ikke, derfor vil de selv kontrollere hvor mye plass Gud skal ha i deres liv. Vi kan godt ha Gud med oss, så lenge vi selv bestemmer når vi vil ta han fram.

For å prøve å svare på om vi kan leve slik som vi vil som kristne kan vi lese neste vers fra der vi begynte i sted. Paulus skriver videre:

“For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”

Vi er altså skapt til gode gjerninger som er lagt ferdige, men hvordan kan det henge sammen med at det er ingenting vi skal gjøre for å komme til himmelen? Er det slik at det er frivillig å gjøre gode gjerninger (som betyr at det er akkurat det samme hvordan vi egentlig lever) eller er vi på forhånd programmert til å gjøre hva Gud har bestemt at vi skal gjøre (predestinasjonslære, Gud har bestemt på forhånd hvordan livene våre skal bli og hvem som kommer til himmelen). Sannheten er herlig å befriende! Hvis vi ser nærmere på hva som egentlig står i grunnteksten, står det virkelig:

“For we are his masterpiece, created in Christ Jesus for good works that God prepared long ago to be our way of life.” International Standard Version (ISV)

Gud forberedte for lenge siden en livsstil av gode gjerninger som vi skulle få leve i. Denne livsstilen skulle ikke være en vi måtte streve for selv, men skulle være en gave fra vår far i himmelen. Paulus sa det slik “jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg” og “Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker (…) fordi Kristi kjærlighet tvinger oss” De hadde en drivkraft, de hadde opplevd noe som var så sterkt at de måtte fortelle det videre, gode gjerninger bare fløt ut av livene deres. Jesus sa at vi skulle få kraft, i det Den Hellige Ånd kom over oss. Gud ville selv ta bolig i oss og ut ifra et liv i felleskap med han vil det flyte overskudd av velsignelser og gode gjerninger. 

 

Det går kanskje ann å være frelst og leve slik som man vil. Jeg har ingen fasitsvar på det, og skal derfor ikke svare sikkert det ene eller det andre. Det jeg vet er at et slikt liv ikke er Guds beste alternativ for oss. Gud har så utrolig mye mer i vente for oss. Han vil at vi skal stole på han og la han slippe inn i alle deler av livet vårt, slik at han kan komme inn og forvandle alle sider av livene våre, ethvert sår og enhver egenskap til velsignelse. Han vil at vi skal ha overflod av alt det gode han har for oss, fordi vi er Hans elskede barn. Ønsker du et liv i full visshet om at du er Guds mest dyrebare Prins eller Prinsesse? Et liv ledet av Den Hellige Ånd, fylt med spenning, utfordringer, herlighet, mirakler og Guds gjennomborende kjærlighet? Gud har tatt det første skrittet mot deg, og alt Han venter på er at du skal ta det neste…

Videre føger en film om noen helt vanlige ungdommer, som virkelig vet hva det vil si at Gud bor på innsiden og hvordan Han vil påvirke menneskene rundt dem:

på’an igjen!

Etter en lang pause fra bloggingen min ville jeg nå prøve meg på nye innlegg. Jeg må nok desverre skuffe deg som foretreker å lese korte innlegg, da jeg liker å belyse et poeng når jeg først er igang. Jeg håper likevel dere tar dere tid til å lese og at dere finner innholdet interessant ;)

Kilden

Mange ganger, veldig mange ganger, har jeg kommet tilbake fra et kristen arrangement i fyr og flamme. Jeg har i flere dager, noen ganger uker, blitt skikkelig inspirert. Jeg har levd med Gud i et mindre felleskap helt utenfor hverdagen, og vi har hørt god forkynnelse og brukt mye tid i lovsang og tilbedelse. Mange kjenner seg sikkert igjen. Når jeg reiser hjem tenker jeg ofte noe sånn som: Dette jeg har fått her, skal jeg virkelig ta vare på. Dette må jeg få fortalt videre til vennene mine. Jeg vil leve i denne velsignelsen og ikke bare falle tilbake i de normale vanene. Ofte blir jeg mye forandret på slike arrangementer; Ny innsikt og Gudsinspirerte avgjørelser. Likevel dør gnisten og inspirasjonen snart ut. Jeg prøver å finne den tilbake, men kraften som virket så kraftig i meg blir bare kraftløs.

For noen dager siden nå, var jeg på "Catch the fire". En konferanse med fokus på Guds farshjerte. Jeg kom tilbake nå i går, men denne gangen var noe annerledes. Jeg hadde lært og blitt oppfordret til noe på "Catch the fire".

For det første så gikk det opp noe for meg som egentlig er helt opplagt. Kraften, velsignelsen, salvelsen, gleden og inspirasjonen kommer fra Jesus. Det er han som er den evige kilden. Tidligere har jeg prøvd å holde fast ved fruktene av det å ha felleskap med Jesus, men som alle vet så råtner frukten snart. Jeg hadde glemt å holde fokuset på Ham som alt dette gode kom ifra, og istedenfor fokusert på å holde fast på det jeg hadde fått dagene før. Det første jeg vil oppfordre dere til er å se på Jesus. Det er han som er kilden.

Det andre jeg vil nevne for dere er egentlig en løsning på det første. Det er å daglig bruke til sammen med Jesus. La han tale til deg. Det er det samme om du ber, leser bibelen, eller bare er stille for Gud med musikk i bakgrunnen. Men fokuser på å være med Jesus, snakk med han, la han snakke til deg, hvil i hans kjærlighet, ikke stress. Lovsang er kanskje det jeg vil anbefale mest, gjerne sammen med andre. For dere framnesinger som leser dette vil jeg invitere alle som har lyst til å være med på lovsang og forskjellig i bønnerommet på Nesheim. Vi holder på så å si hver dag, så bare ta kontat med meg, Ivar Bye eller Knut Seim.

Gud velsigne dere alle. Og husk å ikke la djevelen ta fra dere det gode som Gud vil gi dere!

Bokanmeldelse - Ditt gudgitte potensial

Jeg vil anbefale absolutt alle å lese denne boken, Ditt gudgitte potensial, la hver dag bli din beste! av Joel Osteen.

Boken omhandler 7 enkle tema om hvordan å nå sitt fulle potensial og leve det livet Gud har kalt oss til.

"Ikke bare kan du leve lykkelig hver dag, men du kan oppdage hvilket potensial som bor i deg og lære hvordan du kan bruke det for å få et bedre liv og hjelpe andre til å få det samme. Gjennom å praktisere syv enkle sannheter, vil du vokse og utvikle deg til å få frem det beste i deg selv:

• Strekk deg videre
• Vær positiv mot deg selv
• Bygg sterke relasjoner
• Innarbeid gode vaner
• Forson deg med din livssituasjon
• Utvikle ditt indre liv
• Bevar gløden for livet"

"Gud forbereder deg for større ting. Han kommer til å føre deg lenger enn du trodde var mulig, så ikke bli overrasket når Han ber deg om å ha høyere tanker om deg selv og handle deretter."

-Joel Osteen

Boken kan skaffes på en bok&media butikk eller bestilles her.

En liten tankevekker

"Forbannet være dem som noensinne har hørt Kristi ord og forvrengt hans budskap til en bygning av stein. For Kristus sa: 'Kom til meg alle som har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.' Jeg har tungt å bære, jeg er såret, og de lar meg ikke komme til ham. I dag har jeg lært at kirken har forandret disse ordene: Kom til meg alle som følger våre regler, og la dem som har tungt å bære, ryke og reise!"
Paulo Coelho

Jeg blir utrolig frustrert hver gang jeg leser ting som dette. Ikke fordi de angriper kristendommen, men fordi jeg vet at de har så absolutt rett. Vi kristne har ofte veldig feil fokus. Vi er mye mer opptatt av å dømme og irettsette, for ikke å snakke om hvor opptatt vi er av å se hvor mye penger vi klarer å samle inn i kollektbøssen, for eksempel til misjonsprosjektet på Framnes. Det er selvfølgelig veldig bra å samle inn penger til å hjelpe, men det vil ikke si at vi hele tiden skal være så opptatt av penger. Vi skal kanskje ikke overtale folk hele tiden til å avse mest mulig. Det er ikke det vi er kalt til!

Vi kristne har en tendens til å være veldig trangsynte. Vi kan være så opptatt av å leve riktig at alt vi gjør blir galt. Vi dømmer de som "ikke lever slik som oss", og ser med hån på de "fortapte synderne". Hva skiller oss da fra fariseerne på Jesu tid. De eneste personene Jesus virkelig stod imot var fariseerne, de religiøse lederne som selv trodde at Gud var mye mer fornøyd med dem enn med andre. Jesus hadde en gang et møte med disse:

"Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.» "
Matt 22:34-40

Guds historie med ditt liv

Så hvorfor laget jeg egentlig denne bloggen?
Det jeg egentlig vil, er å dele noen av tankene mine rundt livet vi har her på jorden. Hvordan vi kan få mest ut av livet, og ikke minst: Hvordan vi kan velsigne hverandre og tjene hverandre i kjærlighet.

Ingen må tro at jeg selv tror at jeg klarer alt dette og lever akkurat etter alt jeg skriver. Jeg er på ingen måte feilfri, men jeg har et mål. Jeg vil bruke det livet Gud har gitt meg til å tjene Ham og å tjene andre. Jeg vil oppfordre dere lesere til å gjøre det samme. Gud har kanskje ikke den samme planen for deg som for meg. (Han har faktisk en helt unik og perfekt tilrettelagt plan for livet ditt.) Men uansett hva plan han har for deg, så er vi alle kalt til å elske hverandre og tjene hverandre i kjærlighet. Så om du vil tjene Ham, så er dette et sted å begynne. Jesus snakket selv om dette mange ganger, og ikke bare snakket han om det, Han viste i praksis hvordan han vil vi skal leve i forhold til hverandre. Om du ikke vet hvor du skal begynne, så begynn med Jesus. Jo Jesus gjorde mange tegn og under, men det var ikke det han var opptatt av. Han sa ikke: Se på meg, se hva jeg kan da. Jeg går på vannet. Nei! Alt Jesus gjorde gjorde han i kjærlighet til menneskene rundt seg. Bare sjekk selv.


Når alt kommer til stykket så er det er ikke alltid lett å få det til, når viljen vår først og fremst vil dekke våre behov og ønsker. Jeg er fullstendig overbevist om at Gud vil gi deg frimodigheten og kraften som trengst for å gjøre det du er kalt til. Han vil bo i deg, og gi deg det som skal til for å gjøre hans gjerning. Men det er du som er nødt til å ta det første steget og si til Gud: Gud, her er jeg, bruk meg. Du er nødt til å ville tjene andre med de velsignelsene Gud har gitt deg, jeg lover deg at Han komemr ikke til å tvinge deg til å gjøre det. Han har gitt deg fri vilje, men hvis du velger å følge Hans plan for livet ditt, vil han ta deg med på det største eventyret du kan drømme om. Jo, du vil alltid møte utfordringer og nederlag. Men husk, det er han som konstruerte deg med alle dine drømmer, ønsker og evner. Han kjenner deg bedre enn deg selv, og han vet den beste planen for ditt liv.

Så, er du med på turen gjennom Guds historie med ditt liv?

Ord

Det er utrolig hvordan ordene vi bruker påvirker andre, eller kanskje det vi helst oppdager, hva ordene andre bruker gjør med oss. Det skal som oftest ingen ting til å påvirkes av det andre sier. I dag vil jeg ikke ta opp det vi ofte sier, men som vi ikke burde sagt. Jeg vil heller dele mine tanker om det man kan sagt, men som vi som otest lar være.

"De vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen."
Mahatma Gandhi

Er det noe vi kunne vært flinkere til, så er det å gi hverandre ros. Det skal ikke ofte ikke mer til for å gjøre dagen mye bedre for noen. Kanskje er det bare å se opp og smile når du går forbi personen. Jeg har selv opplevd mange ganger, at jeg har hatt en dårlig dag, men bare fordi en eller annen ser opp, smiler og sier hei blir ikke dagen så galen likevel. Det å bli sett og bli lagt merke til er vi helt avhengige av. En person som ikke blir sett blir fort usynlig, sa visst noen en gang. Jeg tenker at dette har en tett sammenheng med hva ord vi bruker. Det trenger ikke nødvendigvis være ord, av og til kan det være nok med et smil og et lite nikk, men det å bruke ord er en måte å vise aksept. Vi tenker som oftest ikke over det. Kanskje går vi rundt og surrer i vårt eget hode, tenker over våre gleder eller over våre bekymringer. Kanskje du er så opptatt av dine egne problemer at du ikke ser at alle andre også sliter med sitt. Hvor mye bedre kunne det ikke da vært om man kunne satt av en liten smule oppmerksomhet, kanskje bare for å si hei. Man kan skryte av den nye buksen til en venn, eller rett og slett bare rose en person for det han eller henne er.

Jeg vet ikke om noen gidder å lese et så langt blogginnlegg, men hvis noen gjør det synes jeg det er verdt å få sagt det jeg vil.

Jeg leste for en stund siden at forholdet mellom to personer (uansett hvor godt de kjenner hverandre) kan sammenlignes med en bankkonto. Hver gang du sier noe positivt til denne personen gjør du et innskudd på kontoen, men hver gang du overser personen, eller sier eller gjør noe som kan oppfattes som negativt gjør du et uttak. Jeg synes dette er en helt genial fremstilling, og jeg kjenner meg godt igjen. Så lenge du gjør nok innskudd på kontoen vil forholdet ditt til denne personen være godt og vokse, så lenge den andre personen også gjør innskudd. Men hvis du gjør lite innskudd og det blir gjort en del uttak er dere i problemer. Så lenge kontoen går i minus vil du rett og slett ikke ha det behagelig i nærheten av denne personen. Egentlig vil du holde deg lengst vekke, eller få ordnet opp. Når du har minus på kontoen, har du skaffet deg et problem. Det som uheldigvis er sannheten med problemet er at du ikke nødvendigvis er klar over at du har det. Det kan hende du har trukket så mye av kontoen til en person, men det er bare den andre som merker det. Og det er bare han eller henne som blir såret. Så hva kan du gjøre?


En ting jeg ble veldig opptatt av etter å ha lest dette var å prøve å hele tiden ha et godt forhld til menneskene rundt meg. Bare det å vise andre at de faktisk er viktige. At de betyr noe for deg. Å vise at han eller hun er akseptert, enten ved å si noe, eller ved å gjøre noe for å glede personen. Det finnes ingenting som er bedre enn å gjøre andre glad eller vise at du bryr deg om personer. Den som velsigner andre skal selv bli velsignet. Så jeg vil oppfordre alle som orket å lese gjennom hele innlegget. Vær en velsignelse for menneskene rundt dere folkens. Det er dette bloggen min først og fremst vil handle om.